Artikler:

Virkningene av en sluttpakke

I dagens arbeidsmarked hører vi ofte om begrepet sluttpakker. For arbeidstakere som enten må eller ønsker å avslutte arbeidsforholdet, kan en sluttpakkeavtale innebære fordeler sammenlignet med en ordinær oppsigelse. Her tar vi for oss noen av de mer ”negative” følgene du bør være oppmerksom på.

Med sluttpakke menes vanligvis at et arbeidsforhold blir avsluttet frivillig mot en økonomisk kompensasjon. Hver type sluttpakke innebærer ulik regler, skatt, pensjonsfølger og sikkerhetsnett.

Oppsigelsesvern
En sluttpakkeavtale går som regel ut på at arbeidstaker sier opp frivillig mot en økonomisk kompensasjon. Når en arbeidstaker sier opp selv, kan han eller hun ikke lenger påberope seg arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. I praksis vil det si at arbeidstaker ikke kan bestride sakligheten ved oppsigelsen, kreve forhandlinger eller hevde sin rett til å stå i arbeidet under forhandlinger/rettslige skritt. Arbeidstakeren vil heller ikke ha anledning til å kreve lovfestet fortrinnsrett til ledige stillinger i virksomheten som måtte oppstå i fremtiden.
 
Pensjoner, AFP og forsikringer
Vanligvis vil en ved aksept av en sluttpakkeavtale bli utmeldt av arbeidsplassens øvrige forsikrings- og pensjonsordninger på fratredelsestidspunktet. Det kan blant annet ha betydning for arbeidstakerens opptjening av pensjonspoeng frem mot 67 år. Arbeidstaker vil ofte ha et ønske om å fortsette i slike ordninger på individuell basis, og som regel er det adgang til det.
Godtar arbeidstaker en sluttpakke før han fyller 62 år, kan han få avslag på søknad om AFP, da det kreves yrkesaktivitet umiddelbart frem mot pensjoneringstidspunktet.
 
Dagpenger under arbeidsledighet
Dagpenger under arbeidsledighet vil ikke bli utbetalt umiddelbart etter at en har gått av med sluttpakke. Det til tross for at en er reell arbeidssøker. NAV vil omregne sluttpakkebeløpet til månedsbetalinger fremover i tid, og en vil ikke få rett på dagpenger før denne perioden er over.
Et annet spørsmål er om det skal pålegges karantenetid før utbetaling av dagpenger. Karantenebestemmelsene sier at en arbeidstaker som slutter frivillig i jobben sin, vil bli pålagt en venteperiode på 12 uker eller mer, før vedkommende har rett på dagpenger. Det vil være riktig at en slik karantene pålegges når alternativet til sluttpakken ikke nødvendigvis ville vært en oppsigelse. På den annen side kan det argumenteres for at en sluttpakkeavtale innebærer ”frivillig tvang”, det vil si at hvis en ikke hadde tatt sluttpakken, ville en uansett bli sagt opp. Den som har vært i sistnevnte situasjon, bør samle dokumentasjon og synliggjøre dette for NAV slik at ventetiden ikke blir pålagt.
 
Gravide
For gravide vil kravet til yrkesaktivitet i minst 6 av de 10 siste månedene før foreldrepengeperioden tar til få betydning når en aksepterer en sluttpakke. En periode med sluttpakke likestilles med yrkesaktivitet i denne forbindelse når den utbetales i form av etterlønn. I utgangspunktet vil en altså ikke bli regnet som yrkesaktiv i perioden etter at en har mottatt en sluttpakke utbetalt som et engangsbeløp. Det gjøres likevel unntak etter konkrete vurderinger.